Bergen kommune varsler et  kraftig underskudd på helse- og omsorgsbudsjettet. Helsebyråden finner frem kniven og forbereder seg til å kutte flere kostnader. Underskuddet er  på 163 millioner.

17. Juni presenterte helsebyråd Christine B. Meyer planen som skal redusere kostnadene i helse- og omsorg. Bergens Tidene rapporterte samme dag om kommunens planer. At det er et alvorlig behov for effektivisering er innlysende – om man lander på minus 163 millioner i 2009 er dette en negativ vekst på nærmere 14 prosent fra året før. En slik utvikling er ikke bærekraftig over tid.

Meyer presenterer ikke mange konkrete forslag men vektlegger effektivisering og bedret økonomistyring. Begge deler er problemstillinger med nærmest universell gyldighet i helsesektoren. Mandag Morgen la i vår frem en rapport hvor mulige løsninger for disse utfordringene ble presentert. Mandag Morgen fremhever en effektiv bestillerorganisasjon som et effektivt virkemiddel for å få kontroll med kostnadsutviklingen.

Helsebyråden påpeker at ingen i helse- og omsorg i Bergen skal bekymre seg for å miste jobben. Dette er oppløftende – med eldrebølgen som snart skyller innover det ganske land er ikke nedbemanning i helsesektoren noe videre smart trekk. Undertegnede leverte selv en masteroppgave i 2008 som fremskrev behovet for helsepersonell i Bergen kommune i årene som kommer. Oppgaven konkluderer med at Bergen kommune må strekke seg til det ytterste for å holde på de helsearbeiderne de har og samtidig tiltrekke seg flere.

Det blir imidlertid interessant å følge hvordan Bergen faktisk vil implementere kostnadskuttene. Som kjent er det flere kommuner en Bergen som presenterer røde tall i helse- og omsorgsregnskapet.