Små, selvkjørende robotstøvsugere kan utløse millionbesparelser. Hele 5000 årsverk i dansk offentlig sektor kan frigis dersom støvsuging overlates til roboter. Det kan gi flere hender i eldreomsorgen, hevder danske forskere. I Norge finnes det ingen overordnet plan eller budsjetter for innovasjon innen omsorgsteknologi. -Regjeringen har berøringsangst, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

Britt Wang i Mandag Morgen skriver denne uken i Ukebrevet om hvordan ny teknologi kan frigjøre flere varme hender. 

Teknologien er hyllevare, og løsningene er gjennomprøvd. Likevel står Norge uten en overordnet plan for hvordan vi skal skaffe nok hender i pleie- og omsorgssektoren. Om 11 år vil vi mangle rundt 15.000 helsefagarbeidere. Det vil på dette tidspunktet være nok sykepleiere, men i årene frem mot 2030 blir det stor mangel også på sykepleiere. Ny teknologi kan overta flere oppgaver.

- Tall fra både Skottland og Danmark viser til store gevinster knyttet til omsorgsteknologi. Likevel sitter Helse- og omsorgsdepartementet på rumpa. Det skjer ingenting, bortsett fra at det er bestilt enda flere utredninger, sier Tore Tennøe. Han etterlyser handlekraft fra dagens regjering generelt og fra helse- og omsorgsministeren spesielt. – Det er ikke sånn at kald teknologi skal erstatte varme hender, men metaforer som ”bestemor på anbud” har gitt Regjeringen berøringsangst, sier Tennøe, som ikke skjønner hvorfor Ap ikke har tatt tak i mulighetene.

Bruk av robotteknologi peker på en ny tendens i digitaliseringen av offentlig sektor. Tidligere er det administrasjon og styringssystemer som har benyttet avanserte it-løsninger. Nå er turen kommet til helse- og omsorgssektoren, og her ønskes sensor- og robotteknologi velkommen, ifølge en rapport som Sintef har laget på vegne av KS. Undersøkelsen viser at oppgaver knyttet til rengjøring, forflytting og løft er sannsynlige oppgaver for ”pleie- og omsorgsroboter”. 

En av årsakene til at Norge henger etter land som Danmark og Skottland, både når det gjelder å utvikle nye løsninger og å ta i bruk eksisterende teknologi, er fragmenterte forskningsmiljøer og manglende politisk styring.

- Vi har ikke noe sentralt nasjonalt miljø som kan ta på seg ansvaret, sier Åshild Willersrud, strategisk rådgiver i KS. Hun mener at dette må på plass før robotteknologi blir et hjelpemiddel i en kommende eldrebølge. KS jobber for at myndighetene skal satse på å utvikle innovativ omsorg i Norge. Så langt har Helse- og omsorgsdepartementet oppnevnt et utvalg som skal jobbe for å utrede nye løsninger for å møte fremtidens omsorgsutfordringer.  Med Kåre Hagen, instituttleder ved Institutt for offentlige styringsformer ved Handelshøyskolen BI, i spissen, skal det levere sine anbefalinger våren 2011.

- Jeg er redd at Kåre Hagen og hans lag jobber litt for sakte. Innen utredningen er blitt til en NOU, og når høringsrunden er over og stortingsmeldingen på plass, skriver vi nok 2013 før vi får gjort noe, sier Tore Tennøe i Teknologirådet.  Det burde i det minste vært satt i gang noen prøveprosjekter i statlig regi, sier han, og viser til skottenes erfaringer. Regnestykket viser at de får to pund igjen for hvert pund de investerer i omsorgsteknologi. Det er påfallende at utvikling av omsorgsteknologi ikke er nevnt i årets norske statsbudsjett, mener han.

Techonology Review kunne fredag fortelle at de ved Northeastern University i USA har utviklet flere rehabiliteringsroboter som skal hjelpe slagpasienter med opptrening etter slag. Ved hjelp av disse robotene vil pasienten kunne fortsette opptreningen hjemme og ikke lenger være 100% avhengig av hjelp fra fysioterapeut.

Les hele artikkelen fra Mandag Morgen her.
Les hele artikkelen fra Technology Review her.